Depresjon · Min vei

Rollercoaster

Minner om at jeg skriver ut fra mitt ståsted, og at dette ikke nødvendigvis er representativt for alle som sliter
med depresjoner.

rollercoaster-life

Å bli frisk fra en depresjon kan noen ganger føles som en enorm emosjonell berg- og dalbane. Når man er midt inne i en alvorlig depresjon, er det bare mørke, apati, ensomhet, smerte. Når man begynner å bli friskere endrer dette heldigvis seg, og man får øyeblikk som sakte men sikkert gir gode følelser. Dette er en gradvis prosess og det tar ofte tid. Lenger tid enn man skulle ønske.

Selv om dette er laaangt bedre enn å være på de verste stedene, kan det også være enormt slitsomt fordi det er så uforutsigbart. Det er skummelt, man vet aldri hvordan man kommer til å reagere på ting, når følelsene kommer til å ta overhånd, eller hvordan den neste dagen/timen blir. Dette har vært min verste depresjon noensinne. Og jeg kjenner mye på at er det en ting jeg er redd for, så er det å bli verre igjen.

Jeg er kjemperedd for å gå så langt ned igjen som jeg har vært på mitt verste. Jeg fikk ikke i meg mat, kom meg ikke ut av senga, fungerte ikke i det hele tatt. Det var helt forferdelig vondt, og ikke minst følte jeg på ønsker som ikke egentlig er mine.

rollercoasteer

Nå som jeg er på vei opp har jeg gode dager, gode øyeblikk, timer hvor jeg har lyst til ting og kjenner at livet kan være fint. Da er det desto vondere og mer sårt når jeg plutselig ikke er der lenger, men våkner opp og kjenner at denne dagen ønsker jeg meg ikke. Denne dagen orker jeg ikke.

Jeg har lært de siste dagene – på nytt – at jeg må passe veldig på hvor mye jeg gjør. Så fort det blir litt for mye, så går jeg veldig langt ned. Jeg blir så enormt sliten. Det å lage mat – eller i det hele tatt bestemme seg for hva jeg skal spise – blir for stort og uoverkommelig. Og da blir en vanlig dag ekstremt vanskelig å få til. Jeg kan sitte å vri meg i hendene og riste fordi jeg ikke klarer å bestemme meg for hva jeg skal spise til frokost, eller for hva jeg skal gjøre.

sheets

I dag går det bedre. Jeg har dusjet, spist frokost, drikker kaffe.
Ser ut av vinduet og tenker at jeg har lyst til å leve. At jeg har lyst til å ha det bra.
Og er så enormt takknemlig for at disse dagene også finnes nå,
disse dagene hvor jeg er litt mer meg selv.

Takk, takk, takk ♥

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s