Interiør

Påskeinspirasjon

– Alle bildene i dette innlegget er brukt som inspirasjon, og ingen av dem er mine. –

Jeg elsker å pynte og ordne det jeg har rundt meg, og kjenner veldig at når jeg har det fint rundt meg, så har jeg det også mye bedre inni meg. Er det rotete og «kaos» rundt meg, blir jeg sliten og overveldet på innsiden. Etter at jeg kjøpte eget sted i August har jeg dermed endelig fått et sted som er mitt, hvor jeg kan lage det akkurat slik jeg vil ha det, og det har vært så ålreit! Det kommer garantert til å komme mer bilder fra leiligheten min her etter hvert, når overskuddet strekker mer til, for interiør syntes jeg er gøy.

Etter at jeg flyttet i ny leilighet har det gått mye penger til det, det er jo mye man må ha når man får eget sted for første gang! Jeg har også vært opptatt av å kjøpe ting jeg virkelig liker, slik at jeg kan ha det i mange år fremover. Bruk og kast er ikke min greie.

For nå derimot så er ikke økonomien den beste, og derfor har jeg bestemt meg for å «stå over» påsken i leiligheten i år, for å spare penger rett og slett. Ellers ønsker jeg jo gjerne å ha noen ting som kan komme frem til påske, slik at det blir litt variasjon i det jeg har rundt meg. Det er jo så koselig å pynte opp litt! Men jeg er også deler av påsken på hytta så det og bruke penger på en gul vase, litt egg osv. – selv om jeg har de til de neste årene også – må vente. Selv om det er litt kjedelig å føle at jeg må «stå over», gir det en veldig god følelse å prioritere og  å vite at jeg ikke bruker penger jeg ikke har på noe jeg ikke trenger. Jeg prøver jo å legge om kostholdet om dagen og vil heller prioritere noen tilskudd der for å kickstarte dette litt.

Derfor blir den påskeinspirasjonen som jeg gleder meg over i år funnet på weheartit! Det er jo utrolig mye kult man kan lage til en billig penge selv også, jeg prioriterer rett og slett bare ikke dette nå midt oppe i alt annet jeg jobber med. Men ser for meg at noen av disse vakre sakene kan bli til morsomme DIY-prosjekter neste år! 

easter11

For meg er påskepynt typisk egg, gule ting og tulipaner! I år kjenner jeg at jeg er veldig inspirert av ting som ikke skriker typisk påske-gult, men som heller har andre nyanser, mønstre og sjatteringer.

Hva pynter du med?

Spire · Goals · Min vei

0001

Så, jeg har erklært dette for dag 1.

I dag er det faktisk akkurat 1000 dager til 1. Januar 2017!! Jeg fikk en utfordring i forbindelse med en selvhjelpsside jeg er medlem på og eeelsker, og dette var perfekt timing for meg. Ikke at jeg ikke har erklært slike dager før – «den første dagen i mitt nye og bedre liv» (hehe). Som nyttårsforsetter, eller tusen andre prosjekter. Det er bare noe veldig motiverende for meg med å sette en slik symbolsk startdag, og vite at i dag står jeg på startstreken. Og hvis det motiverer – hvorfor ikke?

I dag starter jeg mitt nye grunnmur-regime, som jeg har bestemt meg for å kalle det. Etter alle rundene med depresjon blir det bare klarere og klarere for meg at jeg er en som må være kompromissløs når det gjelder å ta vare på meg selv. I perioder hvor jeg mediterer, spiser riktig, får bevegd meg, jobber mot noe som føles viktig for meg – så har jeg det så mye bedre. Noen kan la det sture og gå, skli ut med dårlige matvaner og det ene og det andre, og fortsatt ha det bra. Jeg skulle ønske jeg var sånn, det hadde jo vært mye mer behagelig og enkelt rett og slett, men så er jeg det dessverre ikke. Jeg må jobbe veldig aktivt for å holde meg i balanse. 

Og nå som jeg vet det så godt, så jobber jeg med meg selv for å slutte å unnskylde for dette. Jeg føler alltid at jeg må unnskylde meg når jeg prioriterer meg selv, og det er så feil. Min egen lykke er den viktigste, men jeg er redd for å bli møtt med alt fra janteloven til beskyldninger om å være egoistisk, ikke bry meg like mye osv.. Og det er vel en av de tingene som har holdt meg tilbake fra å skape gode nok endringer tidligere – at jeg tilpasser meg andre mer enn jeg burde. Eller, jeg tilpasser meg det jeg tror andre ønsker, uten egentlig å vite det. Så dette er jo noe jeg skaper inne i mitt eget hode, og noe jeg må løse selv. Jeg ønsker virkelig å bli kompromissløs på dette med å sette meg selv først. Jeg har en lang vei å gå – men jeg er på vei.

Jeg har delt mitt grunnmur-regime inn i fem deler, og jeg planlegger å gjøre små skritt med hver del hver eneste dag. Det kan virke ekstremt – men det må jeg, skal jeg få til å snu livet mitt rundt.

Jeg begynner smått, slik at det er overkommelig og kan gi mestringsfølelse – men ikke for smått, for det skal jo være med å skape endringer. 

En ting jeg har hatt i bakhodet når jeg har planlagt er det «å starte på startstreken». Ofte når vi blir gira og planlegger nye ting, så planlegger vi slik vi ønsker at sluttresultatet skal bli – f.eks. trene fem dager i uka. Vi glemmer at vi må begynne på startstreken og bygge oss opp mot målet, at det å gå fra 0 til 100 på en dag ofte gjør at vi krasjer fort.

Grunnmur-regime, 0001

1. Hvile
Jeg begynner med 1x10min og 1x5min MindfulMoment (MM) som jeg kaller det i planleggeren min. Jeg vil forklare hva jeg mener med dette senere.

2. Bevegelse
Her har jeg satt opp daglige mål. For nå er det ikke så nøye hva det er, bare at det er noe hver dag. Jeg savner å føle at kroppen min fungerer, og å like å bruke den rett og slett. Den gleden vil jeg ha tilbake, så jeg fokuserer på ting som gir meg noe. I dag har jeg f.eks. planlagt 20min tøying, og jeg kjenner at jeg gleder meg skikkelig!

3. Mental Helse
5min meditasjon
5 x takknmelighet
5 x selvros 

4. Kosthold
Spise tre hovedmåltider hver dag
Fem om dagen
Jobbe med måltidsrytme – spise til faste tider igjen

5. Prosjekter
Her har jeg også daglige små mål, i dag har jeg f.eks. skrevet opp tegnekurset som jeg skal på i kveld. Her faller det meste inn av det jeg jobber med utenfor meg selv om dagen, som å se på ledige stillinger, blogge, valpen osv.

Here we go! ♥ Jeg er så motivert!

0001/1000

Depresjon · Everyday Life · Min vei

Veien fremover

I det siste har jeg vært mye i tankeboksen rundt hva jeg vil fremover. Helt siden jeg brakk hælen for snart to år siden, har det med hælen vært en så stor del av min hverdag. Det har vært operasjoner, smerter, opptrening, nye nedturer, nye forsøk, og konstante tanker rundt foten og hvordan jeg skulle få dette til.

Nå som jeg endelig kan begynne å legge dette mer bak meg føler jeg meg så fri – og fremtiden står plutselig så åpen for meg igjen!

Det har gjort at jeg har tenkt mye. Når jeg brakk foten for to år siden var planen egentlig å begynne på en master på BI samme høst, en master jeg altså ville vært ferdig med nå til sommeren. Etter en ny nedtur og utsettelse i høst ble den nye planen å begynne på masteren igjen høsten 2017. Men mye har endret seg på disse to årene, og jeg er usikker på om det er i den retningen jeg vil gå. Jeg har på en måte vært litt låst der – først skulle jeg ta masteren, så skulle jeg gjøre «det jeg ville». Men jeg kjenner nå at jeg er 25år og at det å bruke to år på en master før jeg gjør det jeg vil kanskje ikke er noe poeng lenger – kanskje jeg heller bare skal satse på det jeg vil !

Jeg har gått mange runder rundt dette med studier i hodet den siste uka, jeg føler på en måte at jeg burde ha en master, men det er jo egentlig bare tull. Jeg mener, det er klart det er vits med en master, men ikke hvis det setter drømmene mine på vent i stedet for å hjelpe meg med å nå dem. Jeg har enda ikke bestemt meg for hva jeg gjør til høsten, men det er befriende å la meg selv tørre å tenke på alternativer! Nå har jeg jo en periode med mulighet til å utforske andre ting, som f.eks. interiørinteressen min eller min kjærlighet for selvhjelp, og se om dette kan lede meg noen vei. På en måte er det skummelt å ikke gå den «sikre, planlagte» veien, men jeg er likevel så spent på hvor det jeg planlegger nå kan bringe meg!

Det er så fint å være så mye friskere at jeg kan tenke med glede og håp på fremtiden igjen! Jeg kjenner virkelig en dyp, ekte takknemlighet over at livet er ok å leve igjen. Takk, takk, takk.

På en måte har jeg ikke vært helt klar til å dele dette med «verden», for jeg har følt at denne nye lykkefølelsen min har vært så skjør – og at hvis jeg snakker om den, så påvirker jeg den kanskje. Men nå har det holdt seg i flere uker, jeg blir stadig bedre og bedre og klarer mer og mer å ta ansvar for mitt eget liv igjen. Endelig 

Det føles helt utrolig å tenke på hvor langt nede jeg var for bare noen måneder siden, og selv om jeg fortsatt har ups and downs, så er jeg virkelig på et helt annet sted i dag. Trinn for trinn tar jeg tilbake kontrollen over mitt eget liv, og det føles fantastisk.

I kveld sitter jeg og lager oversikt over hvordan jeg skal jobbe med å bygge opp igjen grunnmuren min fremover (mer om dette med grunnmur her), og gleder meg til å dele mer på bloggen igjen fremover av både prosjekter og hvordan det går. Forhåpentligvis kan jeg inspirere eller bidra til at noen av dere også klarer å ta positive skritt i deres liv. Men mest av alt er det for min egen del – jeg liker å ha et sted å dele, et sted hvor jeg kan skape det jeg ønsker. Det blir en spennende tid fremover.. 

Takk igjen for all støtte! ♥

Everyday Life

Valpetåka

Nå har jeg hatt lille Rio ♥ i snart to uker – og det er fortsatt helt rart hvordan dagene mine er.  Jeg mener, jeg visste jo at det ville bli mye med valp, men noen dager går det så i ett at jeg mister helt tidsperspektiv, og andre ting som oppvask, mat til meg selv og rydding i leiligheten går helt fløyten. Det er så mye kos og glede, men jeg er også så sliten og frustrert til tider. Slik blir det jo. Nå har jeg endelig et morgenøyeblikk for meg selv mens valpen sover og jeg kjenner på lykken denne tiden gir meg – det å få en liten pause – og at jeg samler energi til neste «økt».

For meg i min situasjon er nettene kanskje det vanskeligste, da jeg er ganske avhengig av å få nok søvn akkurat nå. Jeg er fortsatt sårbar, og søvn er en av de tingene som påvirker hjernen og kroppen vår mye. I natt har jeg vært oppe mange timer til sammen, vært ute og luftet Rio som måtte tisse tre ganger + jobben med å få ham til å sovne etterpå, og det kjenner jeg godt på. Noen ganger er jeg så sliten at jeg bare må gråte. Ikke fordi noe er galt, eller jeg er lei meg, men jeg blir rett og slett bare så utslitt.

Da er disse øyeblikkene gull verdt. Disse fredelige øyeblikkene, hvor jeg kan samle tankene litt, kjenne på ro og fred i kroppen.

Kjenne på at hverdagen er fin, det er fint å være opptatt, og jeg er takknemlig for det jeg har. Takknemlig for at jeg fikk valpen nå, og ikke for en måned siden, for det hadde blitt for mye for meg. Takknemlig for at jeg har mennesker rundt meg som gir en hjelpende hånd når jeg trenger det. Takknemlig for hvor fin leiligheten min er, for at jeg kan se muligheter i fremtiden min, og for at det er mulig å ha det bra. Det er så mye takknemlighet i meg nå, når jeg finner roen. Det er så fint.

Jeg balanserer på en stram line. På den ene siden har jeg lite søvn og et stressende ønske om å få til dette med å oppdra valpen «riktig» – med all tvil og usikkerhet på hva jeg burde gjøre som hundeeier for første gang. På den andre siden all denne gleden, takknemligheten, roen. Følelsen av at livet både er, og kan være, noe fint.

Jeg beveger meg fremover igjen. Står ikke fast. 
Det finnes ikke større lykke enn det. 
Min vei · Everyday Life · Foodie

Berry Boost

God tirsdag! 

I natt har jeg vært mye våken med valpen, så er rimelig trøtt og sliten nå på morgenkvisten. Men det er på en måte litt fint, for jeg er sliten og trøtt – men jeg er ikke redd for tilbakefall av depresjonen likevel. Vanligvis er jeg så redd for å anstrenge meg for mye fordi historien min har gitt meg noen dårlige opplevelser med det. Denne angsten har gitt meg så mye stress de siste månedene, dette med hva som er «for mye», hva som er greit og ikke. Man blir så sliten av å gå og gruble på sånt, og vurdere alle situasjoner! Det blir en negativ, selvforsterkende spiral, som er vanskelig å bryte. Så det å sitte her nå, sliten og trøtt og med pollenallergi i full blomst – og likevel føle at dette takler jeg, dette går bra – WOW. Det viser hvor langt jeg har kommet, og det gjør meg så lykkelig! Jeg føler meg sterk.

Nå er det tid for å lage frokost her, og selv om det nok blir noe enkelt i dag (à la brødskiver), drømmer jeg om denne energibomben av en bærsmoothie fra forrige uke! Dessverre begynner fryselageret mitt med bær og frukt og bli tomt, så jeg må få fylt opp igjen ila uka. Jeg har blitt superfan av å lage meg en smoothie om dagen – for det første er det enkelt, for det andre får jeg i meg så mye god næring i den – så det er bare perfekt for situasjonen min nå hvor dette med måltider fortsatt kan være litt kronglete.

Ellers er planen for i dag å lade ut litt! Det ble mye i går med frivillig arbeid for Røde Kors, blogging, plukke opp valpen som hadde vært på «siste» besøk hos moren sin, gå innom en hundebutikk med valpen for å prøve å finne sele som passer (den er så liten!), pollenproblemer osv. Det er en del ting som må på plass nå med Rio, men jeg elsker det, og gleder meg til denne dagen som bare skal handle om ham, og om meg, og om å kose seg!

Det er så fantastisk at livet består av slike gode dager igjen!!
Jeg trenger de sårt, jeg suger de til meg. 

Håper din tirsdag blir like bra! Jeg heier på dere alle sammen! 

xoxo, Moni…

Everyday Life · Min vei · Spire · Tekst

Lykke

God mandag kjære lesere! ♥

Jeg er så glad, og så klar for denne uka!
De siste ukene har jeg fått mer og mer taket på situasjonen min, og begynner nå og føle meg mer mer og mer som «meg selv» igjen. Det er så godt! Det er så fint å kjenne at livet gir litt mening igjen, at hverdagen gir gleder og ikke minst at jeg gleder meg til det som skal komme. Jeg bygger meg opp mer og mer og føler meg nå tryggere og sterkere på at jeg takler litt mer. Det er så fint! Det blir jo en ball som begynner å rulle – når man takler litt mer, får man litt mer selvtillit og trygghet i å gjøre ting, også har man plutselig snudd den onde sirkelen til en god sirkel og livet er på vei opp igjen.

Jeg får ikke helt uttrykt min glede for at jeg endelig er her i ord. Det halvåret jeg legger bak meg har vært det klart verste i mitt liv, og det og endelig føle at fremtiden kan bringe meg seg andre ting enn det som har vært, det er så enormt stort. 

Jeg har gått fra et så mørkt sted, til et sted hvor jeg finner glede i selv de minste ting – slik jeg egentlig er. Jeg blir så inspirert av menneskene rundt meg. Jeg blir så inspirert og glad og håpefull av bilder. Når jeg tenker på fremtiden, ser jeg at den kan bli fin. Det er klart at en liten del av meg er fortsatt redd for å gå på nye vanskelige dager, men samtidig føler jeg meg sterkere, og klar til å takle det som kommer. Jeg føler at jeg har makt og at jeg kan påvirke mitt eget liv, og at de gangene sykdommen blir for stor for meg – så vet jeg hvordan jeg skal takle det for å minimere konsekvensene av det til det går over.

Så om dagen drømmer jeg meg bort.. Jeg pleier å være så «stressa» – hva skal jeg med livet mitt, er det jeg gjør nyttig nå, hva får jeg ut av dette? Men i det siste har jeg begynt å føle en ro og takknemlighet. Jeg kjenner at jeg ønsker ikke, og trenger ikke, å være så forferdelig nyttig akkurat nå. Jeg klarer ikke å bygge fremtiden min karrieremessig akkurat nå – og det er greit. For jeg har gått gjennom mye, og jeg har lyst på en periode hvor hovedfokuset mitt faktisk er å ha det bra. Jeg trenger å ha det bra litt. Og det er lov. 

Jeg fortjener det.
Og det gjør du og.

Håper din uke starter like bra som min  God mandag!