Everyday Life · Min vei

Long gone, but not lost

Hei bloggen,

Nå er det en stund siden sist.. Det er ikke det at det har vært for mye egentlig, dagene har gått opp og ned og jeg har hatt både gode og dårlige dager. Men grunnen til at jeg ikke har skrevet er at jeg har vært så usikker på hvor jeg vil med dette bloggprosjektet.
Hvorfor blogger jeg? Hva vil jeg med dette? Hva gir det meg?

Jeg er nå mer oppe på beina igjen enn jeg har vært på månedsvis. Jeg er i gang med å søke på jobber, med trening, med det sosiale livet mitt og med prosjekter igjen. Det er fortsatt ting som henger igjen fra depresjonen og angsten som jeg jobber med, og gamle tankemønstre som jeg må ta et oppgjør med. Men jeg lever igjen, jeg er oppe på bena og tar aktive valg for mitt eget liv. Og mange av de valgene handler om fremtiden.

Jeg ønsker å fortsette å blogge, men jeg skal innrømme at jeg har vært usikker på om jeg skal gjøre det på denne plattformen. Her har jeg utlevert tanker på godt og vondt, jeg har vist frem noen av de såreste øyeblikkene mine og jeg har røpet noe for «hele verden» som kun gode venner og familie vet i mitt «virkelige liv». Når jeg nå ønsker å bygge videre på bloggen, «åpne den opp» for et videre publikum og dele den med «alle» i mitt virkelige liv,  har jeg følt på at jeg kanskje burde begynne en ny blogg med blanke ark. Samtidig føles det delvis feil, for dette er også en del av min historie, en sannhet som jeg har jobbet hardt med å dele med fler. Og hva hjelper all denne åpenheten, hvis jeg ikke lenger tør være åpen når ting går bedre? Den kunstneriske delen av meg ønsker å fortsette her, å la bloggen bli en del av min reise på godt og vondt. Samtidig føler jeg meg enormt sårbar om jeg lar dette stå. Hvem som helst kan lese seg opp om mine vanskelige øyeblikk. Er det virkelig noe jeg vil? Utlevere meg på den måten?
Jeg har vært veldig usikker.

Det jeg vet, er at jeg kommer til å beholde navnet Lykkejegeren. Jeg syntes det er fint, og jeg syntes det beskriver min ferd på mange måter. Nå er jeg på ny i gang med å planlegge blogginnlegg, jeg satser på kvalitet fremfor kvantitet, og det blir nok en del interiør.  Om jeg sletter gamle innlegg eller ikke, har jeg ikke helt bestemt meg for enda.
Det får fremtiden vise..

xo,
Moni

Depresjon · Everyday Life · Min vei

Veien fremover

I det siste har jeg vært mye i tankeboksen rundt hva jeg vil fremover. Helt siden jeg brakk hælen for snart to år siden, har det med hælen vært en så stor del av min hverdag. Det har vært operasjoner, smerter, opptrening, nye nedturer, nye forsøk, og konstante tanker rundt foten og hvordan jeg skulle få dette til.

Nå som jeg endelig kan begynne å legge dette mer bak meg føler jeg meg så fri – og fremtiden står plutselig så åpen for meg igjen!

Det har gjort at jeg har tenkt mye. Når jeg brakk foten for to år siden var planen egentlig å begynne på en master på BI samme høst, en master jeg altså ville vært ferdig med nå til sommeren. Etter en ny nedtur og utsettelse i høst ble den nye planen å begynne på masteren igjen høsten 2017. Men mye har endret seg på disse to årene, og jeg er usikker på om det er i den retningen jeg vil gå. Jeg har på en måte vært litt låst der – først skulle jeg ta masteren, så skulle jeg gjøre «det jeg ville». Men jeg kjenner nå at jeg er 25år og at det å bruke to år på en master før jeg gjør det jeg vil kanskje ikke er noe poeng lenger – kanskje jeg heller bare skal satse på det jeg vil !

Jeg har gått mange runder rundt dette med studier i hodet den siste uka, jeg føler på en måte at jeg burde ha en master, men det er jo egentlig bare tull. Jeg mener, det er klart det er vits med en master, men ikke hvis det setter drømmene mine på vent i stedet for å hjelpe meg med å nå dem. Jeg har enda ikke bestemt meg for hva jeg gjør til høsten, men det er befriende å la meg selv tørre å tenke på alternativer! Nå har jeg jo en periode med mulighet til å utforske andre ting, som f.eks. interiørinteressen min eller min kjærlighet for selvhjelp, og se om dette kan lede meg noen vei. På en måte er det skummelt å ikke gå den «sikre, planlagte» veien, men jeg er likevel så spent på hvor det jeg planlegger nå kan bringe meg!

Det er så fint å være så mye friskere at jeg kan tenke med glede og håp på fremtiden igjen! Jeg kjenner virkelig en dyp, ekte takknemlighet over at livet er ok å leve igjen. Takk, takk, takk.

På en måte har jeg ikke vært helt klar til å dele dette med «verden», for jeg har følt at denne nye lykkefølelsen min har vært så skjør – og at hvis jeg snakker om den, så påvirker jeg den kanskje. Men nå har det holdt seg i flere uker, jeg blir stadig bedre og bedre og klarer mer og mer å ta ansvar for mitt eget liv igjen. Endelig 

Det føles helt utrolig å tenke på hvor langt nede jeg var for bare noen måneder siden, og selv om jeg fortsatt har ups and downs, så er jeg virkelig på et helt annet sted i dag. Trinn for trinn tar jeg tilbake kontrollen over mitt eget liv, og det føles fantastisk.

I kveld sitter jeg og lager oversikt over hvordan jeg skal jobbe med å bygge opp igjen grunnmuren min fremover (mer om dette med grunnmur her), og gleder meg til å dele mer på bloggen igjen fremover av både prosjekter og hvordan det går. Forhåpentligvis kan jeg inspirere eller bidra til at noen av dere også klarer å ta positive skritt i deres liv. Men mest av alt er det for min egen del – jeg liker å ha et sted å dele, et sted hvor jeg kan skape det jeg ønsker. Det blir en spennende tid fremover.. 

Takk igjen for all støtte! ♥

Everyday Life

Valpetåka

Nå har jeg hatt lille Rio ♥ i snart to uker – og det er fortsatt helt rart hvordan dagene mine er.  Jeg mener, jeg visste jo at det ville bli mye med valp, men noen dager går det så i ett at jeg mister helt tidsperspektiv, og andre ting som oppvask, mat til meg selv og rydding i leiligheten går helt fløyten. Det er så mye kos og glede, men jeg er også så sliten og frustrert til tider. Slik blir det jo. Nå har jeg endelig et morgenøyeblikk for meg selv mens valpen sover og jeg kjenner på lykken denne tiden gir meg – det å få en liten pause – og at jeg samler energi til neste «økt».

For meg i min situasjon er nettene kanskje det vanskeligste, da jeg er ganske avhengig av å få nok søvn akkurat nå. Jeg er fortsatt sårbar, og søvn er en av de tingene som påvirker hjernen og kroppen vår mye. I natt har jeg vært oppe mange timer til sammen, vært ute og luftet Rio som måtte tisse tre ganger + jobben med å få ham til å sovne etterpå, og det kjenner jeg godt på. Noen ganger er jeg så sliten at jeg bare må gråte. Ikke fordi noe er galt, eller jeg er lei meg, men jeg blir rett og slett bare så utslitt.

Da er disse øyeblikkene gull verdt. Disse fredelige øyeblikkene, hvor jeg kan samle tankene litt, kjenne på ro og fred i kroppen.

Kjenne på at hverdagen er fin, det er fint å være opptatt, og jeg er takknemlig for det jeg har. Takknemlig for at jeg fikk valpen nå, og ikke for en måned siden, for det hadde blitt for mye for meg. Takknemlig for at jeg har mennesker rundt meg som gir en hjelpende hånd når jeg trenger det. Takknemlig for hvor fin leiligheten min er, for at jeg kan se muligheter i fremtiden min, og for at det er mulig å ha det bra. Det er så mye takknemlighet i meg nå, når jeg finner roen. Det er så fint.

Jeg balanserer på en stram line. På den ene siden har jeg lite søvn og et stressende ønske om å få til dette med å oppdra valpen «riktig» – med all tvil og usikkerhet på hva jeg burde gjøre som hundeeier for første gang. På den andre siden all denne gleden, takknemligheten, roen. Følelsen av at livet både er, og kan være, noe fint.

Jeg beveger meg fremover igjen. Står ikke fast. 
Det finnes ikke større lykke enn det. 
Everyday Life · Foodie · Min vei

Berry Boost

God tirsdag! 

I natt har jeg vært mye våken med valpen, så er rimelig trøtt og sliten nå på morgenkvisten. Men det er på en måte litt fint, for jeg er sliten og trøtt – men jeg er ikke redd for tilbakefall av depresjonen likevel. Vanligvis er jeg så redd for å anstrenge meg for mye fordi historien min har gitt meg noen dårlige opplevelser med det. Denne angsten har gitt meg så mye stress de siste månedene, dette med hva som er «for mye», hva som er greit og ikke. Man blir så sliten av å gå og gruble på sånt, og vurdere alle situasjoner! Det blir en negativ, selvforsterkende spiral, som er vanskelig å bryte. Så det å sitte her nå, sliten og trøtt og med pollenallergi i full blomst – og likevel føle at dette takler jeg, dette går bra – WOW. Det viser hvor langt jeg har kommet, og det gjør meg så lykkelig! Jeg føler meg sterk.

Nå er det tid for å lage frokost her, og selv om det nok blir noe enkelt i dag (à la brødskiver), drømmer jeg om denne energibomben av en bærsmoothie fra forrige uke! Dessverre begynner fryselageret mitt med bær og frukt og bli tomt, så jeg må få fylt opp igjen ila uka. Jeg har blitt superfan av å lage meg en smoothie om dagen – for det første er det enkelt, for det andre får jeg i meg så mye god næring i den – så det er bare perfekt for situasjonen min nå hvor dette med måltider fortsatt kan være litt kronglete.

Ellers er planen for i dag å lade ut litt! Det ble mye i går med frivillig arbeid for Røde Kors, blogging, plukke opp valpen som hadde vært på «siste» besøk hos moren sin, gå innom en hundebutikk med valpen for å prøve å finne sele som passer (den er så liten!), pollenproblemer osv. Det er en del ting som må på plass nå med Rio, men jeg elsker det, og gleder meg til denne dagen som bare skal handle om ham, og om meg, og om å kose seg!

Det er så fantastisk at livet består av slike gode dager igjen!!
Jeg trenger de sårt, jeg suger de til meg. 

Håper din tirsdag blir like bra! Jeg heier på dere alle sammen! 

xoxo, Moni…

Everyday Life · Min vei · Spire · Tekst

Lykke

God mandag kjære lesere! ♥

Jeg er så glad, og så klar for denne uka!
De siste ukene har jeg fått mer og mer taket på situasjonen min, og begynner nå og føle meg mer mer og mer som «meg selv» igjen. Det er så godt! Det er så fint å kjenne at livet gir litt mening igjen, at hverdagen gir gleder og ikke minst at jeg gleder meg til det som skal komme. Jeg bygger meg opp mer og mer og føler meg nå tryggere og sterkere på at jeg takler litt mer. Det er så fint! Det blir jo en ball som begynner å rulle – når man takler litt mer, får man litt mer selvtillit og trygghet i å gjøre ting, også har man plutselig snudd den onde sirkelen til en god sirkel og livet er på vei opp igjen.

Jeg får ikke helt uttrykt min glede for at jeg endelig er her i ord. Det halvåret jeg legger bak meg har vært det klart verste i mitt liv, og det og endelig føle at fremtiden kan bringe meg seg andre ting enn det som har vært, det er så enormt stort. 

Jeg har gått fra et så mørkt sted, til et sted hvor jeg finner glede i selv de minste ting – slik jeg egentlig er. Jeg blir så inspirert av menneskene rundt meg. Jeg blir så inspirert og glad og håpefull av bilder. Når jeg tenker på fremtiden, ser jeg at den kan bli fin. Det er klart at en liten del av meg er fortsatt redd for å gå på nye vanskelige dager, men samtidig føler jeg meg sterkere, og klar til å takle det som kommer. Jeg føler at jeg har makt og at jeg kan påvirke mitt eget liv, og at de gangene sykdommen blir for stor for meg – så vet jeg hvordan jeg skal takle det for å minimere konsekvensene av det til det går over.

Så om dagen drømmer jeg meg bort.. Jeg pleier å være så «stressa» – hva skal jeg med livet mitt, er det jeg gjør nyttig nå, hva får jeg ut av dette? Men i det siste har jeg begynt å føle en ro og takknemlighet. Jeg kjenner at jeg ønsker ikke, og trenger ikke, å være så forferdelig nyttig akkurat nå. Jeg klarer ikke å bygge fremtiden min karrieremessig akkurat nå – og det er greit. For jeg har gått gjennom mye, og jeg har lyst på en periode hvor hovedfokuset mitt faktisk er å ha det bra. Jeg trenger å ha det bra litt. Og det er lov. 

Jeg fortjener det.
Og det gjør du og.

Håper din uke starter like bra som min  God mandag!

Everyday Life

Green Rush

– Dette innlegget er klargjort på forhånd, da jeg må passe på hvor mye jeg gjør i løpet av en dag. –

Starter dagen med en knallgrønn smoothie, før jeg skal avgårde på Yoga- og Mindfulnesskurset jeg går på en gang i uka nå! Jobber mye med kostholdsendringene mine om dagen, alt fra å lære meg mer til å teste ut hva som fungerer for meg, hva jeg syntes er godt osv. (Mer om hva jeg jobber med nå her). Jeg lager fortsatt litt vel «grumsete» smoothies men jeg tror det er fordi jeg dytter inn så mye forskjellig greens, fra (fryst) spinat og grønnkål til pulver som hvetegress, chlorella og spirulina. Pulverne er noe jeg har stående fra gamle prosjekter som jeg nå endelig gjør et forsøk på å bruke igjen. Og sammen med diverse frukt, litt bær og noen fettkilder, så smaker smoothiene faktisk bare utrolig godt!

Ellers har jeg kuttet ut melk og det meste av sukker, og merker allerede stor forskjell etter bare litt over en uke! Spesielt merker jeg at jeg har byttet ut kaffe latten med bulletproof kaffe (og dermed droppet melka), for det første ser jeg det veldig godt på huden i ansiktet som har reagert, og for det andre er jeg ikke lenger tett i nesa som jeg har vært morgen og kveld i mange måneder nå! Merker med en gang jeg får i meg melk at jeg tetner igjen, så dette må jeg bare holde på til jeg har fått det nok «ut av systemet» til at jeg kan tåle litt igjen.

Jeg jobber fortsatt også med å få i meg tre hovedmåltider om dagen og å planlegge måltidene mine på forhånd slik at de blir noe av selv om jeg skal noe. For bare noen uker siden kunne det å møte noen kreve så mye av meg at det endte opp med å gå på bekostning av at jeg fikk i meg mat, jeg hadde ikke kapasitet til flere ting rett og slett. Og hvis jeg ikke passer på i løpet av dagen faller jeg lett tilbake dit. Hvis jeg blir litt for sliten eller stresset reagerer kroppen min enormt og da orker jeg rett og slett ikke å lage mat og bryr meg heller ikke om jeg får i meg mat – så jeg prøver å planlegge godt så jeg alltid har mat tilgjengelig som jeg kan spise uten noen forberedelser (f.eks. restemat). Men for hver dag jeg kommer gjennom og klarer å få i meg gode, ordentlige måltider er jeg et skritt nærmere en vanlig hverdag! Jeg kjenner også at sultfølelsen begynner å komme tilbake, noe som har vært borte i stor grad under denne depresjonen, så det er fint å kjenne at kroppen «lever» igjen.

I kveld skal jeg på enda et kurs hos Røde Kors, denne gangen er det første del av Grunnkurset i Psykososial Førstehjelp. Det er et av kursene jeg trenger før jeg skal begynne å jobbe som frivillig i Mars, så jeg håper det blir spennende!

Så dette blir en lang dag for meg med «hele» to ting som skjer, men jeg jobber på for at jeg skal få til dagen på en ålreit måte likevel! God onsdag, alle sammen ♥

Everyday Life · Inspo

Kjærlighetsdagen ♥

– Alle bildene i dette innlegget er brukt som inspirasjon, og ingen av dem er mine. –

nameallthethings2

Denne treffer meg alltid så sterkt.. Vi må ikke glemme oss selv!

Uansett om du er singel eller i et forhold, alene eller sammen med noen i kveld – så håper jeg du benytter anledningen til å gi kjærlighet ikke bare til de rundt deg, men også til deg selv! Det er bare sunt, fint og godt å prioritere seg selv også!

Selv har jeg hatt en veldig fin dag, og skal henge med den fine mammaen min i kveld! Etter å ha vært «flink» og gått tur i dag (det er jo ikke alltid det frister nå, men jeg har klart å komme meg ut i dag likevel) skal jeg belønne meg selv med favorittsjokoladen min og en film! Jeg jobber jo med å bli bedre på å gjøre stas på meg selv og prioritere meg selv, og dette er jo en fantastisk dag til å øve seg på nettopp det. ♥

Jeg vil enda en gang takke for all støtte her på bloggen, og for alle gode ord dere sender meg. Dere er så fine! Tusen, tusen takk.

♥ Håper dere får en fantastisk, kjærlighetsfylt dag dere også! ♥