Spire · Goals · Min vei

0001

Så, jeg har erklært dette for dag 1.

I dag er det faktisk akkurat 1000 dager til 1. Januar 2017!! Jeg fikk en utfordring i forbindelse med en selvhjelpsside jeg er medlem på og eeelsker, og dette var perfekt timing for meg. Ikke at jeg ikke har erklært slike dager før – «den første dagen i mitt nye og bedre liv» (hehe). Som nyttårsforsetter, eller tusen andre prosjekter. Det er bare noe veldig motiverende for meg med å sette en slik symbolsk startdag, og vite at i dag står jeg på startstreken. Og hvis det motiverer – hvorfor ikke?

I dag starter jeg mitt nye grunnmur-regime, som jeg har bestemt meg for å kalle det. Etter alle rundene med depresjon blir det bare klarere og klarere for meg at jeg er en som må være kompromissløs når det gjelder å ta vare på meg selv. I perioder hvor jeg mediterer, spiser riktig, får bevegd meg, jobber mot noe som føles viktig for meg – så har jeg det så mye bedre. Noen kan la det sture og gå, skli ut med dårlige matvaner og det ene og det andre, og fortsatt ha det bra. Jeg skulle ønske jeg var sånn, det hadde jo vært mye mer behagelig og enkelt rett og slett, men så er jeg det dessverre ikke. Jeg må jobbe veldig aktivt for å holde meg i balanse. 

Og nå som jeg vet det så godt, så jobber jeg med meg selv for å slutte å unnskylde for dette. Jeg føler alltid at jeg må unnskylde meg når jeg prioriterer meg selv, og det er så feil. Min egen lykke er den viktigste, men jeg er redd for å bli møtt med alt fra janteloven til beskyldninger om å være egoistisk, ikke bry meg like mye osv.. Og det er vel en av de tingene som har holdt meg tilbake fra å skape gode nok endringer tidligere – at jeg tilpasser meg andre mer enn jeg burde. Eller, jeg tilpasser meg det jeg tror andre ønsker, uten egentlig å vite det. Så dette er jo noe jeg skaper inne i mitt eget hode, og noe jeg må løse selv. Jeg ønsker virkelig å bli kompromissløs på dette med å sette meg selv først. Jeg har en lang vei å gå – men jeg er på vei.

Jeg har delt mitt grunnmur-regime inn i fem deler, og jeg planlegger å gjøre små skritt med hver del hver eneste dag. Det kan virke ekstremt – men det må jeg, skal jeg få til å snu livet mitt rundt.

Jeg begynner smått, slik at det er overkommelig og kan gi mestringsfølelse – men ikke for smått, for det skal jo være med å skape endringer. 

En ting jeg har hatt i bakhodet når jeg har planlagt er det «å starte på startstreken». Ofte når vi blir gira og planlegger nye ting, så planlegger vi slik vi ønsker at sluttresultatet skal bli – f.eks. trene fem dager i uka. Vi glemmer at vi må begynne på startstreken og bygge oss opp mot målet, at det å gå fra 0 til 100 på en dag ofte gjør at vi krasjer fort.

Grunnmur-regime, 0001

1. Hvile
Jeg begynner med 1x10min og 1x5min MindfulMoment (MM) som jeg kaller det i planleggeren min. Jeg vil forklare hva jeg mener med dette senere.

2. Bevegelse
Her har jeg satt opp daglige mål. For nå er det ikke så nøye hva det er, bare at det er noe hver dag. Jeg savner å føle at kroppen min fungerer, og å like å bruke den rett og slett. Den gleden vil jeg ha tilbake, så jeg fokuserer på ting som gir meg noe. I dag har jeg f.eks. planlagt 20min tøying, og jeg kjenner at jeg gleder meg skikkelig!

3. Mental Helse
5min meditasjon
5 x takknmelighet
5 x selvros 

4. Kosthold
Spise tre hovedmåltider hver dag
Fem om dagen
Jobbe med måltidsrytme – spise til faste tider igjen

5. Prosjekter
Her har jeg også daglige små mål, i dag har jeg f.eks. skrevet opp tegnekurset som jeg skal på i kveld. Her faller det meste inn av det jeg jobber med utenfor meg selv om dagen, som å se på ledige stillinger, blogge, valpen osv.

Here we go! ♥ Jeg er så motivert!

0001/1000

Everyday Life · Min vei · Spire · Tekst

Lykke

God mandag kjære lesere! ♥

Jeg er så glad, og så klar for denne uka!
De siste ukene har jeg fått mer og mer taket på situasjonen min, og begynner nå og føle meg mer mer og mer som «meg selv» igjen. Det er så godt! Det er så fint å kjenne at livet gir litt mening igjen, at hverdagen gir gleder og ikke minst at jeg gleder meg til det som skal komme. Jeg bygger meg opp mer og mer og føler meg nå tryggere og sterkere på at jeg takler litt mer. Det er så fint! Det blir jo en ball som begynner å rulle – når man takler litt mer, får man litt mer selvtillit og trygghet i å gjøre ting, også har man plutselig snudd den onde sirkelen til en god sirkel og livet er på vei opp igjen.

Jeg får ikke helt uttrykt min glede for at jeg endelig er her i ord. Det halvåret jeg legger bak meg har vært det klart verste i mitt liv, og det og endelig føle at fremtiden kan bringe meg seg andre ting enn det som har vært, det er så enormt stort. 

Jeg har gått fra et så mørkt sted, til et sted hvor jeg finner glede i selv de minste ting – slik jeg egentlig er. Jeg blir så inspirert av menneskene rundt meg. Jeg blir så inspirert og glad og håpefull av bilder. Når jeg tenker på fremtiden, ser jeg at den kan bli fin. Det er klart at en liten del av meg er fortsatt redd for å gå på nye vanskelige dager, men samtidig føler jeg meg sterkere, og klar til å takle det som kommer. Jeg føler at jeg har makt og at jeg kan påvirke mitt eget liv, og at de gangene sykdommen blir for stor for meg – så vet jeg hvordan jeg skal takle det for å minimere konsekvensene av det til det går over.

Så om dagen drømmer jeg meg bort.. Jeg pleier å være så «stressa» – hva skal jeg med livet mitt, er det jeg gjør nyttig nå, hva får jeg ut av dette? Men i det siste har jeg begynt å føle en ro og takknemlighet. Jeg kjenner at jeg ønsker ikke, og trenger ikke, å være så forferdelig nyttig akkurat nå. Jeg klarer ikke å bygge fremtiden min karrieremessig akkurat nå – og det er greit. For jeg har gått gjennom mye, og jeg har lyst på en periode hvor hovedfokuset mitt faktisk er å ha det bra. Jeg trenger å ha det bra litt. Og det er lov. 

Jeg fortjener det.
Og det gjør du og.

Håper din uke starter like bra som min  God mandag!

Min vei · Spire

Days passing…

Det har vært hardt den siste uka. Det er så rart dette, hvordan jeg går fra å ha kontroll en dag, til å falle helt ut en annen. Jeg har vært så langt nede igjen, følt at jeg ikke fortjener noe, ikke fortjener lys, glede, venner – å leve. De mørkeste øyeblikkene skremmer meg så enormt. Jeg er redd for å miste taket, miste meg selv, at det skal gå for langt.

Jeg vet at mange opplever det man kaller angst for angsten – at man er redd for å få et panikkanfall eller oppleve angst igjen. Jeg opplever en del angst for depresjonen min, og jobber med ulike måter å takle det på. Jeg er så redd for å gjøre noe «feil», noe som kan trigge depresjonen, for jeg er så redd for smerten og alt det vonde som kommer når jeg går så langt ned. Det er så forferdelig og jeg er så redd for å havne der igjen. Jeg jobber med å snu tankegangen fra det svart-hvite at noe er riktig og noe er feil å gjøre, til et mer nyansert bilde. Det er ikke nødvendigvis en riktig ting å spise til frokost, eller et riktig tidspunkt å stå opp på. Men en ting som svekkes under en depresjon, og som jeg har kjent utrolig mye på siste uka, er evnen til å ta valg. Det føles som om alle valg er på-liv-og-død-avgjørelser, og dagene blir vanskelige å gjennomføre. Jeg jobber og jobber med dette, men det tar tid. Og det er det som er så enormt frustrerende med dette!

Tiden går og ting tar så mye lenger tid enn jeg skulle ønske.

dark

Selv når jeg har en god uke og hodet mitt er et ok sted å være, så kjenner jeg at kroppen henger etter. Jeg kan glede meg til å møte venninner, men når jeg sitter på kafeen blir jeg overveldet av alle lydene og bevegelsene, og klarer ikke å henge med i samtalene. Det er så frustrerende når jeg har jobbet så hardt for å få hodet på plass, også holder det likevel ikke. Psykiateren min sier at det er naturlig at kroppen og hodet er sensitiv en periode, jeg tar på en måte inn all informasjon av det som skjer rundt meg i stedet for å avgrense det slik man naturlig gjør, og det blir da veldig mye på en gang. Det er bare så enormt frustrerende. Når skal det bli bedre? Jeg ønsker å leve livet mitt. Å være lykkelig og tilbringe tid sammen med gode venner. Jobbe for å oppnå ting her i livet.

I stedet flyr dagene og alt jeg gjør er å kjempe meg gjennom en og en dag. Time for time. Hva skal jeg spise nå? Kan jeg gjøre det? Orker jeg å gå på butikken? Blir det for mye å møte noen i dag? Hvor lenge kan jeg være med noen før det blir for mye?

Hvorfor kan jeg ikke bare fungere som en vanlig person?

Jeg er så lei. Jeg savner friske meg så mye.

Jeg savner å føle at jeg kan leve. Nå er det som om livet står på pause – jeg lever i sakte film i min egen boble, mens alle andres suser forbi i vanlig tempo utenfor. Jeg ønsker å være en del av det, men klarer det ikke. Ikke enda. Og det gjør så vondt. Savnet er så stort.

onthemove

depress

Jeg vil bare leve igjen. Leve fullt ut. 

Spire

Hvor sterk er din grunnmur?

I dag vil jeg skrive om noe jeg brenner mye for. Jeg har lenge hatt en stor interesse for hvordan vi mennesker fungerer. Hva gjør at vi tar de valgene vi tar? Hvorfor takler vi motgang forskjellig? Hvordan kan vi komme nærmere slik vi skulle ønske at vi var? Det var dette som er grunnen til at jeg tok en Bachelor i Psykologi.

Siden denne bloggen er veldig ny, vil jeg fortelle raskt om min bakgrunn rundt disse temaene. I tillegg til at jeg har studert psykologi har jeg selv gått gjennom fire alvorlige depresjoner – den siste jobber jeg meg ut av nå. Det at jeg igjen er inne i en tøff periode endrer ikke det at jeg egentlig vet enormt mye om hvordan man kan styrke seg selv. Det krever enorm styrke å jobbe seg ut av en sykdom som dette, og jeg har lært mye av å gjøre det tre ganger tidligere. Alle mine depresjoner har startet på høsten, så det har nok veldig sammenheng med lyset her i Norge, og det er tydelig at jeg har en disposisjon eller ett eller annet for denne sykdommen. De årene jeg har vært på utveksling eller bodd i utlandet i varmere strøk, har jeg ikke engang hatt små symptomer på depresjon. Det har derfor blitt viktig for meg å implementere teknikker i hverdagen for å unngå at jeg faller så dypt ned og jeg har jobbet mye med det. I tillegg har jeg en stor interesse for alt av selvhjelpslitteratur, mentale teknikker, forskning på hvordan mat/bevegelse/hva enn påvirker oss. Før jeg ble deprimert denne gangen hadde jeg holdt meg frisk og glad gjennom et hælbrudd som krevde to operasjoner og utsatte alle planene mine over ett år, en stor kjærlighetssorg, og mye annen motgang. Jeg gikk på en smell i høst – men jeg kan likevel mye om disse temaene, og nå som jeg har fått hodet litt over vannet med hjelp fra antidepressiva, klarer jeg igjen å begynne å hjelpe meg selv. Jeg vil dele litt av min kunnskap i dag, men kommer også til å skrive mye om disse temaene fremover. Jeg er en person som grunnleggende ønsker å få mest mulig ut av livet mitt, jeg ønsker å være på mitt beste mulig så mye som mulig, og å «nå mitt potensial». Derfor har jeg lest mye om selvutvikling, og kan i dag mye.

myself

workwork

Noe av det viktigste å jobbe med, for å unngå å gå så langt ned, er det jeg vil kalle grunnmuren min av daglige vaner. Denne holdt jeg ikke kontroll på tidligere i høst, så fremover i livet må jeg bli enda nøyere på dette. Men dette er ikke kun for de som sliter – jeg har jobbet ekstra mye med dette i gode perioder og det har gjort at jeg har følt meg bedre, sterkere, hatt mer å gi til de rundt meg og økt min energi mye. Jeg har klart å leve opp til mitt potensiale i mye større grad, og kastet bort mye mindre tid. De samme teknikkene som kan få oss fra -10 til 0, kan også få oss til +10. Om man er villig til å legge inn innsatsen det krever.

Hvor sterk er din grunnmur?

Hva er det som avgjør hvor stor og kraftig og imponerende en bygning kan bli? Grunnmuren. Skal du bygge høyt, må du også ha en dyp grunnmur. Skal bygningen stå imot vær og vind og naturens krefter, må grunnmuren være sterk og stabil.

Jeg vil argumentere for at menneskers grunnmur bygges opp av hovedsakelig fire ting:

1. Søvn
2. Kosthold
3. Bevegelse
4. Det mentale

For at vi skal ha det bra, føle oss sterke og på topp, så må alle disse fire tingene være på plass. Her er de i tilfeldig rekkefølge, men jeg vil argumentere for at nummer fire er klart lettere å styre hvis de tre andre er på plass.

palmsblackandwhite

– 1 –

Vi trenger nok søvn. Hva som er nok er individuelt, men de aller fleste av oss fungerer klart bedre dersom vi får minst 8 timer søvn. Immunforsvaret vårt blir bedre på å holde sykdom unna, kroppens hormoner og kjemi mer gunstig, og hukommelsen og viljestyrken styrkes.

– 2 –

Det er viktig at vi har et kosthold som gir oss energi – ikke tapper kroppen for energi. Et kosthold fylt av næring, og ikke minst, at vi får i oss nok mat. Et kaloriunderskudd vil helt klart gi utslag på hvordan du føler deg, og hva som skjer inni hodet ditt. Vært hangry før? Det er den følelsen av irritasjon og sinne som kommer når man er svært sulten. Selv om du ikke er så sulten, bare litt sulten, er det klart at det påvirker kroppen og hodet ditt. Det samme er det jo andre veien, overspising er slitsomt for kroppen. Mat er viktig. Spis mye grønt, spis ofte nok. Små endringer kan utgjøre en stor forskjell.

foodie

– 3 –

Så kommer bevegelse. Vi vet jo alle dette, men det er lett å prioritere bort i en travel hverdag. Vi mennesker er laget for å bevege oss. Hele systemet vårt trenger bevegelse for å være i balanse. Når vi går en tur, endres kjemien i hjernen vår, vi produserer endorfiner og andre signalstoffer som rett og slett gjør oss lykkeligere. Vi føler oss bedre. Vi tenker klarere, husker lettere. Hele hjernen fungerer mer optimalt. Det trenger ikke være tunge styrkeøkter, men bare det å få flyttet litt på seg i løpet av en dag. Prøv det, det gjør underverker. Noen forskere sammenligner det å ikke bevege seg med å ta en «depressiv» tablett, å ta en tablett full av alt det kjipe du ikke vil føle – og det å bevege seg med å ta en antidepressiva. Så sterk er forskjellen for hjernen vår. Når man er langt nede eller sliten er ikke dette det letteste å få til, men da er det bare å huske på at alt er bedre enn ingenting. Sett på en sang du liker, dans rundt i stua i noen minutter – så kan jeg love deg at bare det vil få deg til å føle deg bedre om du sitter mye stille til vanlig.

– 4 –

Til slutt har vi det mentale. Det er jo selve essensen av hvem vi er. Å få kontroll på egne tanker er ekstremt mektig. Vi er den eneste personen i livet vårt vi må leve med resten av livet. Å jobbe med seg selv er en investering, ikke bare for deg selv, men også for de rundt deg. Vi fungerer bedre med andre når vi har det bra med oss selv. Jeg kommer til å skrive masse om dette fremover, så for nå vil jeg bare nevne to ting. Nummer en er meditasjon. Dette er bevist å være den mest effektive måten å bygge selvdisiplin på, fordi man lærer seg å fokusere på det man ønsker å fokusere på, når man ønsker å fokusere på det. Prøv det. Et minutt er nok. Sett deg ned, fokuser på pusten, tell til 10 og begynn på nytt til tiden er ute. Dra tankene tilbake når de flyter ut. Vanskeligere er det ikke. Nummer to er å være grei mot seg selv. Så enkelt, men likevel så umulig. Prøv noe av dette: Om du var din egen bestevenn, hva ville du sagt til deg selv i denne situasjonen? Om du var ditt 60år gamle jeg, hva ville du sagt til deg selv i dag? Gjør det. Du fortjener alt godt. 

conquermountain

conquer2

Hvilke av disse fire føler du sterkest at det kunne hjulpet deg å gjøre en endring på?

Vi har ofte så mye kunnskap selv om hva vi trenger, vi må bare tørre å høre på vår egen stemme. Jeg utfordrer deg til å lage en liten plan i dag, for noe enkelt men virkningsfullt. Husk, jo sterkere grunnmur du har, jo høyere kan du vokse deg, jo mer kan du oppnå. Men man bygge grunnmuren før man kan bygge toppetasjen. Man kommer ikke utenom.

sunshine

Til slutt vil jeg legge til:
Ta en ting av gangen, en dag av gangen. Ikke prøv å gap over for mye av gangen.
Det leder bare til at man føler seg utilstrekkelig. Begynn med små endringer og bygg videre. Og om du ikke klarte noe i dag er det helt greit, du har en ny mulighet i morgen. Om du ikke klarte noe før jobb, er det helt greit, det kommer en ny mulighet senere i dag.
Husk: Selvbebreidelse gjør alt verre og hjelper deg ikke. Det kan være nyttig i den grad det får deg til å endre noe, men om du bare drar deg selv ned, er det svært unyttig.

Lykke til! Jeg har tro på deg! 
Del gjerne med meg i kommentarfeltet, så kan jeg følge med på din reise.

Ingen av bildene er mine

Goals · Min vei · Spire

January Goals

january

    • Spise tre måltider hver dag
      Dette er viktig for at jeg skal føle meg bra, og derfor viktig for å bli frisk. Dette med mat har ikke vært så lett for meg å få til i denne depresjonen og dette er derfor mitt viktigste mål. Jeg er vanligvis en med mye matglede, og jeg reagerer fort fysisk når jeg ikke får i meg nok mat.
    • Meditere 1 minutt hver dag
      Jeg starter på startstreken, ønsker å få inn vanen med å meditere igjen, men må gjøre det enkelt og overkommelig denne måneden.
    • Gå på tegnekurset hver uke
      Jeg har meldt meg på et tegnekurs, og målet er å møte opp og komme meg gjennom dette hver uke. Alt er en liten kamp nå men for hver ting jeg klarer øker mestringsfølelsen og jeg er på vei mot å bli friskere.
    • Ha daglige, konkrete mål
      «å tømme oppvaskmaskinen», «dra til legen» eller «gå en tur». Dette hjelper meg på vanskelige dager, ved at jeg kan se på listen og komme i gang med noe, og jeg slipper å ta valget der og da på hva jeg burde prioritere eller lignende. Det er godt å komme i gang med noe, og før jeg vet ordet av det føles ting mer okei og overkommelig, og en god dag er i gang.
    • Fokusere på de små tingene og ta en ting av gangen
      En oppgave av gangen, en time av gangen, en dag av gangen.
    • Begynne å jobbe som frivillig
      Jeg er meldt på innføringskurset i Røde Kors, som jeg har vært og måtte utsette gang på gang siden April (!) i fjor, og nå skal jeg endelig komme i gang. Det er bra å fokusere på noe annet enn seg selv i situasjonen jeg er i nå og dette å hjelpe andre er noe jeg brenner for. Jeg vet at dette kan bli givende!

Dette er jo enkle mål, men det er det jeg trenger nå. Og det viktigste nå er at målene er realistiske og heller litt for enkle enn for krevende, så jeg ikke blir overveldet. Jeg skal faktisk på innføringskurset til Røde Kors i dag, så det blir veldig spennende!

Har du noen mål for måneden? Jeg heier på DEG!

Depresjon · Spire · Tabu

Dagen derpå

Det er så tungt i dag. Jeg feiret bursdagen min i helga og det ble litt musserende i glasset og en tur ut på byen med gode venner. Ikke noe overstadig, men veldig hyggelig.

Den «fylleangsten» jeg får i ettertid er likevel helt ekstrem i forhold til hvordan det er når jeg er frisk. Det er så slitsomt, frustrerende, vondt. Blir på en måte feil å kalle det fylleangst, for det er jo ikke som vanlig fylleangst når depresjonen og angsten har tak på livet. Det er så mye mer. Dagen derpå føler jeg meg som et grunnleggende forferdelig menneske, jeg føler at alle ler av meg og det jeg gjorde i går, og at alle vennene mine er forferdelig oppgitt over meg. At de egentlig ikke ønsker å være vennene mine lenger. Jeg føler at jeg ikke fortjener å stå opp og gå ut av mørket på rommet mitt. At jeg ikke fortjener noe godt her i livet, fordi jeg er så fæl. At jeg ikke fortjener å ha venner eller noen som er glad i meg. Denne delen av depresjonen har jeg kjempet meg litt ut av nå generelt, og jeg jobber hver dag for å ikke havne i de dype vonde følelsene igjen. Når jeg har drukket litt alkohol kvelden før, kommer dette opp igjen og overmanner meg, og det føles så enormt ekte. Det føles som om disse tankene er sannheten, og alt annet er tull og unnskyldninger.

Så nå har jeg bestemt meg, jeg kommer ikke til å drikke på en stund, det er rett og slett ikke verdt det nå. Jeg begynner med en måned, frem til 8. Februar, og jeg har lyst til å klare å holde på dette. Jeg har så lyst til å bli frisk, det er det jeg har mest lyst til av alt, og da tror jeg at jeg må ha noen slike regler en periode.

For meg er det på en måte et vanskelig valg å ta. Ikke fordi jeg må ha alkohol, men fordi det er så mye sosialt rundt dette med drikke og venner. Det er liksom noe ekstra kos med å invitere en venn over på et glass vin. Jeg forbinder alkohol med mye sosialt, det hører liksom til så mange ting. Det føles litt tomt, vanskelig, og ikke skulle kunne gjøre det. Som om jeg hindrer en viktig sosial del av meg selv. Derfor tror jeg også dette blir vanskelig, nettopp fordi jeg forbinder det med så mye sosialt.

Samtidig er det viktigste nå at jeg blir frisk. At jeg kommer meg ut av angst og depresjon og finner tilbake til en trygg, god meg selv. Og jeg ønsker å prøve dette, jeg tenker at det kan være en god start på bedre vaner for senere også. Jeg har blitt så vant til å assosiere et glass vin med noe koselig, men man trenger det jo egentlig ikke, det er jo bare vane.  Jeg drikker ikke så ofte, men likevel. Og etter at jeg har fått større symptomer på angst har alkoholen føltes litt som en trygghet i sosiale situasjoner, fordi det gjør alle lydene, noe jeg reagerer veldig på, mer overkommelig for meg. Jeg klarer å sile ut flere lyder og det blir ikke så overveldende med alle menneskene rundt, og det er lettere å fokusere på samtalen jeg er i. Dette er jo ikke et problem jeg har når jeg er frisk, dette med lyder, men det har kommet som en konsekvens av alarmberedskapen jeg fortsatt går inn i når jeg er rundt andre mennesker (angst). Og jeg ønsker ikke at det skal være sånn, at alkohol skal bli en trygghet i sosiale situasjoner, det er ikke et sånt forhold jeg har hatt til alkohol tidligere og jeg syntes det virker som en slippery road. Men hovedgrunnen er jo at jeg går så langt ned dagen etter.

Den største utfordringen for meg tror jeg ligger i de «enkle» kveldene med venninner, hvor vi drikker noen glass vin hver og skravler. I en bursdag eller lignende tror jeg faktisk det går lettere å holde seg unna, mens i mindre settinger tror jeg at jeg kommer til å føle meg mye kjipere, at jeg legger en demper på stemningen på en måte. Og tanken om at «det er ikke så farlig å drikke litt, det er jo bare god stemning» vet jeg kommer til å virke overbevisende. Men så er det jo ikke god stemning for meg dagen etter nå, og det er det jeg må huske på.

Det er mange utfordringer om dagen, det er ikke lett å kjempe seg ut av depresjon og angst. Jeg forsøker å fokusere på søvn, mat og bevegelse, og prioriterer dette. I tillegg har jeg nå bestemt meg for å velge bort noen ting en periode – som blant annet alkohol. Forhåpentligvis kan dette være med og løfte meg enda litt opp, nærmere å bli frisk. Jeg håper det. 

Dette skal jeg klare.

Ønsker dere alle en flott dag!

Spire · Tekst

Et menneskeliv

Takk til dere som var der.

Takk til legen som så.
Takk til legen som hadde tid.

Takk til mamma som lagde mat,
som kjørte meg,
som hørte på meg.

Som var hos meg når jeg gråt,
når jeg ikke var tilstede,
når det stormet som verst.

Som aldri ga opp.

Takk til familien,
som ga meg rom,
ga meg tid,
ga meg rom.

Takk til de som sendte melding.
Til de som brydde seg.
Til de på gata som møtte meg med et smil.

Takk til dere som tok vare på meg
når jeg ikke kunne ta vare på meg selv.

Takk for at det finnes medisiner,
for at det finnes andre veier,
for at det finnes håp.

Takk til de som har hjulpet,
til de som har vært der.

Redd, alene, uten håp eller lys.

Dere har reddet et menneskeliv.

Jeg er så takknemlig.